Vida Ecléctica
- London Life -
lørdag 25. september 2010
Sunny
Jeg har ommøblert rommet sånn at sengen ikke står under vinduet. Nå kan jeg sitte og kikke ut gjennom vinduet fra pulten min! Det er deilig når det er sol, slik som idag!
torsdag 23. september 2010
Update
Jeg må innrømme at jeg nettopp våknet. Skal være på skolen om en time, ha introduksjon til moodle en halv time, og så er jeg ferdig for dagen. I går gikk jeg en lang tur. Først hjemmefra til Marble Arch, som er 4.5 kilometer. Der kjøpte jeg puter, joggesko og sengetøy. Sengetøyet de har her er laget av 22% polyester, så er det som å sove i plastikk. Men etter å ha løpt Oxford Street opp og ned fant jeg ett sted som hadde 100% bomull, og det var deilig. Så gikk jeg forbi Japan Centre ved Piccadilly Circus for å kjøpe det som trengs for å lage sushi og onigiri, og da ble turen hjem 5.5 kilometer lang, men jeg fikk utforsket litt.
Slik ser sengen ut nå som jeg fikk fikset litt nye ting. Til og med gardinene ser ut til å passe inn, hvertfall mer enn de gjorde.
Sånn ser utsikten forresten ut om natten.
Jeg måtte bare dele denne videoen med dere. På møtene vi har vært på de siste dagene får vi så mye skryt for å ha kommet inn på den tredje beste skolen på business og management studier i Storbritannia. Faktisk var lærere på Cass Business School, som er min del av skolen, de som ble brukt aller oftest som tv-eksperter i England på finanskrisen. Så nå er jeg litt stolt, da.
Idag regner det, (pappa: ta med paraply når dere kommer på besøk).
Cheers!
Slik ser sengen ut nå som jeg fikk fikset litt nye ting. Til og med gardinene ser ut til å passe inn, hvertfall mer enn de gjorde.
Sånn ser utsikten forresten ut om natten.
Jeg måtte bare dele denne videoen med dere. På møtene vi har vært på de siste dagene får vi så mye skryt for å ha kommet inn på den tredje beste skolen på business og management studier i Storbritannia. Faktisk var lærere på Cass Business School, som er min del av skolen, de som ble brukt aller oftest som tv-eksperter i England på finanskrisen. Så nå er jeg litt stolt, da.
Idag regner det, (pappa: ta med paraply når dere kommer på besøk).
Cheers!
tirsdag 21. september 2010
London Calling
Vel, nå er jeg fremme i mitt nye hjem - som er HERLIG! Det første jeg la merke til var utsikten til Big Ben og London Eye. Og BT Tower (ikke at det er noe å se på, men allikevel). Jeg har fått rom i 6. etasje, og det er mye bedre enn jeg hadde forventet. Vi er fem jenter som deler på to dusjer og ett toalett - tre fra England, én fra Tyskland og meg. Egentlig skal vi være seks, men sistemann er ikke her ennå. Vi er totalt tolv som deler ett kjøkken, og de fleste er supre folk! En fra California, noen flere fra England osv.
De siste dagene har vi vært på Ten^2 (Squared, altså), som er skolens bar på campus, fem minutter herfra. Jeg skiller meg ut ved å være en av få som ikke har indiske foreldre. Det er den del andre fra Skandinavia, men blant 22 000 elever syns vi ikke såå godt.
Så ja, her er utsikten og rommet mitt, forresten.
Vel, det var alt for nå. Adapterne jeg kjøpte og tok med passer ikke allikevel, så nå er pcen straks utladet. Jeg skal uansett være på Ten^2 om en halv time for å være med på Quiz Night.
Cheers!
De siste dagene har vi vært på Ten^2 (Squared, altså), som er skolens bar på campus, fem minutter herfra. Jeg skiller meg ut ved å være en av få som ikke har indiske foreldre. Det er den del andre fra Skandinavia, men blant 22 000 elever syns vi ikke såå godt.
Så ja, her er utsikten og rommet mitt, forresten.
Vel, det var alt for nå. Adapterne jeg kjøpte og tok med passer ikke allikevel, så nå er pcen straks utladet. Jeg skal uansett være på Ten^2 om en halv time for å være med på Quiz Night.
Cheers!
lørdag 18. september 2010
PakkePakkePakke.
Hei.
Jeg er Maria Louise. Er og er...det heter jeg hvertfall.
Idag pakker jeg sakene mine, for å flytte til London. Flyet går i morgen tidlig, og jeg er spent. De siste dagene har jeg brukt til å si farvel til venner og bekjente før jeg flyr ut på egne eventyr.
Til å begynne med skulle jeg studere en BSc in Business Studies på 3 år på Cass Business School, ved City University i London. Nå ser det ut til at jeg tar ett år i London først, for så å flytte til Hong Kong og studere år nummer to der, også komme tilbake til London å fullføre graden med to år til. Altså, totalt 4 år. Etterpå vil jeg gjerne ta en master ved et universitet i Spania - eller Nicaragua - eller Mexico - eller Argentina. Et sted de snakker spansk og har en god skole.
Målet med det hele er å oppleve verden, bli kjent med alle mulige slags mennesker, studere noe spennende, og til slutt forandre verden. Eller hvertfall jobbe med utviklingsland, gjerne i América Central som det heter på lokalt. For eksempel gjennom Plan Norge eller andre liknende organisasjoner.
Så uansett, nå er jeg straks klar til å reise ut i verden og få mine naivt høye forventninger knust av the real world.Må bare pakke ned kameraene først!
Her er jeg i Spania:
Jeg starter forresten å blogge for at venner og bekjente, og gjerne totalt ukjente, skal kunne holde seg litt oppdaterte, hvis de vil, uten at det koster dem det samme som å ringe klarsynte spådamer som det reklameres for bakerst i Dagbladet.
M L
Jeg er Maria Louise. Er og er...det heter jeg hvertfall.
Idag pakker jeg sakene mine, for å flytte til London. Flyet går i morgen tidlig, og jeg er spent. De siste dagene har jeg brukt til å si farvel til venner og bekjente før jeg flyr ut på egne eventyr.
Til å begynne med skulle jeg studere en BSc in Business Studies på 3 år på Cass Business School, ved City University i London. Nå ser det ut til at jeg tar ett år i London først, for så å flytte til Hong Kong og studere år nummer to der, også komme tilbake til London å fullføre graden med to år til. Altså, totalt 4 år. Etterpå vil jeg gjerne ta en master ved et universitet i Spania - eller Nicaragua - eller Mexico - eller Argentina. Et sted de snakker spansk og har en god skole.
Målet med det hele er å oppleve verden, bli kjent med alle mulige slags mennesker, studere noe spennende, og til slutt forandre verden. Eller hvertfall jobbe med utviklingsland, gjerne i América Central som det heter på lokalt. For eksempel gjennom Plan Norge eller andre liknende organisasjoner.
Så uansett, nå er jeg straks klar til å reise ut i verden og få mine naivt høye forventninger knust av the real world.
Jeg starter forresten å blogge for at venner og bekjente, og gjerne totalt ukjente, skal kunne holde seg litt oppdaterte, hvis de vil, uten at det koster dem det samme som å ringe klarsynte spådamer som det reklameres for bakerst i Dagbladet.
M L
Abonner på:
Innlegg (Atom)

